Bunessanden og majestetiske Helvetestinden
Bunessanden og majestetiske Helvetestinden. Foto Benjamin Fredriksen.

Nasjonalparken har fått sitt navn fra den ytterste odden på Moskenesøya, Lofotodden. Her skiller tidevannsstrømmen Moskstraumen, Værøy og Røst fra resten av Lofoten. Moskstraumen er omtalt som en av verdens kraftigste havstrømmer og er beskrevet i flere eldre kilder, beryktet for sin villskap og grådige appetitt på skip og mannskap. Lofotodden har historisk vært et viktig landemerke for fiskere og handelsreisende med båt som måtte gjennom Moskstraumen for å nå Lofoten. Lofotodden har vært selve portalen som har ønsket velkommen inn til fiskerike Lofoten, gyteplass for den største torskebestanden i verden – skreien. 

I dag er Lofotodden bedre kjent for sitt kystalpine landskap, et mektig skue for friluftsfolk og toppturentusiaster. Landskapet er preget av spisse og forvitrende tinderekker omgitt av åpne havområder, dype botner og trange fjorder. Kritthvite sandstrender og asurblått hav langs yttersida danner mektige kontraster til det dramatiske fjellandskapet.

Turgåere med Kvalvika i bakgrunnen
Enkelte deler av stien til Kvalvika er tilrettelagt med klopper for å hindre slitasje i vegetasjonen. Foto Jon Olav Larsen.
Reinrosehei. Reinrose er egentlig en fjellplante, men langs kysten i Nord-Norge finner man den like gjerne helt nede i strandsonen
Reinrosehei. Reinrose er egentlig en fjellplante, men langs kysten i Nord-Norge finner man den like gjerne helt nede i strandsonen Foto Benjamin Fredriksen.

Hvorfor nasjonalpark? 

Lofotodden nasjonalpark ble vernet 22. juni 2018, med formål om å bevare et unikt kystalpint landskap som man ikke finner maken til, verken i Norge eller i resten av verden. Landskapet er et resultat av en rekke geologiske prosesser, og området har stor naturhistorisk verdi.

Nasjonalparken er et viktig leveområde for havørn, kongeørn og flere truede sjøfuglarter. Langs kysten lever flere sjøpattedyr. Til tross for en næringsfattig og ensartet berggrunn, finnes det områder med en interessant flora, særlig tilknyttet strandflaten og områder hvor det tidligere har vært skjøtsel og bosetning. Lofoten ble tidlig isfritt under siste istid, og noen fjellplanter kan ha sine eldste forekomster i Norge nettopp her i Lofotodden.

Lofotodden nasjonalpark er svært rik på kulturminner, og landskapet er preget av menneskelig virke i en tidsperiode på 6000 år. I brenningsgrotter langs yttersida av nasjonalparken finner vi spor helt tilbake til steinalderen i form av hulemaleri. Men det finnes også spor etter nyere tids bosetning i form av hustufter, steinlagte veier, steingjerder, hager og stø. Langs yttersida levde små fiskersamfunn helt fram til 1950-tallet. Bosetningene kunne bare nås med båt, og vær- og havforhold gjorde at folka som levde her i perioder kunne bli helt avskåret fra omverdenen.  

Hva er lov?

Lirype
Lirype. Foto Benjamin Fredriksen.

Les mer om planter & dyreliv her

Vårmarihånd er en av de tidligst blomstrende orkideene om våren.
Vårmarihånd er en av de tidligst blomstrende orkideene om våren. Foto Benjamin Fredriksen.

Les mer om geologi her

Hermannsdalstinden, på 1029 meter over havet, er den høyeste fjelltoppen i Lofotodden nasjonalpark
Hermannsdalstinden (1029 moh.) er den høyeste fjelltoppen nasjonalparken. Foto: Ole-Jakob Kvalshaug

Les mer om forvaltning og oppsyn her

Statens Naturoppsyn på befaring i Kvalvika
Statens Naturoppsyn på befaring i Kvalvika. Foto: Ole-Jakob Kvalshaug