Nasjonalparken har fått sitt navn fra den ytterste odden på Moskenesøya, Lofotodden. Her skiller tidevannsstrømmen Moskstraumen, Værøy og Røst fra resten av Lofoten. Moskstraumen er omtalt som en av verdens kraftigste havstrømmer og er beskrevet i flere eldre kilder, beryktet for sin villskap og grådige appetitt på skip og mannskap. Lofotodden har historisk vært et viktig landemerke for fiskere og handelsreisende med båt som måtte gjennom Moskstraumen for å nå Lofoten. Lofotodden har vært selve portalen som har ønsket velkommen inn til fiskerike Lofoten, gyteplass for den største torskebestanden i verden – skreien.
I dag er Lofotodden bedre kjent for sitt kystalpine landskap, et mektig skue for friluftsfolk og toppturentusiaster. Landskapet er preget av spisse og forvitrende tinderekker omgitt av åpne havområder, dype botner og trange fjorder. Kritthvite sandstrender og asurblått hav langs yttersida danner mektige kontraster til det dramatiske fjellandskapet.
Hvorfor nasjonalpark?
Lofotodden nasjonalpark ble vernet 22. juni 2018, med formål om å bevare et unikt kystalpint landskap som man ikke finner maken til, verken i Norge eller i resten av verden. Landskapet er et resultat av en rekke geologiske prosesser, og området har stor naturhistorisk verdi.
Nasjonalparken er et viktig leveområde for havørn, kongeørn og flere truede sjøfuglarter. Langs kysten lever flere sjøpattedyr. Til tross for en næringsfattig og ensartet berggrunn, finnes det områder med en interessant flora, særlig tilknyttet strandflaten og områder hvor det tidligere har vært skjøtsel og bosetning. Lofoten ble tidlig isfritt under siste istid, og noen fjellplanter kan ha sine eldste forekomster i Norge nettopp her i Lofotodden.
Lofotodden nasjonalpark er svært rik på kulturminner, og landskapet er preget av menneskelig virke i en tidsperiode på 6000 år. I brenningsgrotter langs yttersida av nasjonalparken finner vi spor helt tilbake til steinalderen i form av hulemaleri. Men det finnes også spor etter nyere tids bosetning i form av hustufter, steinlagte veier, steingjerder, hager og stø. Langs yttersida levde små fiskersamfunn helt fram til 1950-tallet. Bosetningene kunne bare nås med båt, og vær- og havforhold gjorde at folka som levde her i perioder kunne bli helt avskåret fra omverdenen.
Hva er lov?
Du kan bevege deg fritt og overnatte hvor du vil i Lofotodden, og du er velkommen til å nyte et enkelt og lite tilrettelagt friluftsliv. Med en slik allemannsrett kommer også en allemannsplikt, det vil si at du har et ansvar for å ferdes mest mulig sporløst. I naturen har du et ansvar for å ta hensyn til andre, blant annet ved å rydde og plukke opp søppel etter deg. Søpla må tas med ut igjen og kan ikke kastes noen steder i nasjonalparken.
Du kan jakte, fiske og plukke bær som ellers, men husk at alle planter, både levende og døde, er vernet mot skade og ødelegging. Du kan tenne bål, men unngå å skade vegetasjonsdekket eller svaberg.
Nasjonalparken er vernet mot støy, og bruk av drone er forbudt. Dette er av hensyn til dyreliv og andre friluftsfolk.
Sykkel skal bare brukes på veier og stier. Det er ikke tillatt å sykle på stiene fra Bunesfjorden til Bunessanden og fra Torsfjorden til Kvalvika.
