Langt nord for polarsirkelen, i vind og vær og mørketid, sier det seg selv at Lofoten opp gjennom historien ikke har vært for de veike.

Her har vikinger slått seg ned på Borg på Vestvågøy, og fiskere og handelsmenn trosset lange avstander – lenge før turisme overhodet ble et begrep. Selv om landskapet er vakkert, var det nok mer pragmatiske hensyn som gjorde at Lofoten pekte seg ut som et attraktivt sted å bo. En kan ikke snakke om Lofoten uten å snakke om havet.

Golfstrømmen bidrar til å gjøre klimaet levelig rent historisk, med forholdsvis milde vintre og kalde somre. Skreiens vandring til Vestfjorden for å gyte har gjennom hundrevis av år utgjort selve livsgrunnlaget. Denne forutsigbare naturressursen, har fylt både matkammer og senere lommebøker til menneskene i Lofoten. «Han i båt, ho på land» oppsummerer flere hundre års historie helt fra Vikingtiden og til dagens samfunn. Særlig rundt Vestvågøy har landskapet vært mer egnet for jordbruk som en viktig del av naturalhusholdet, styrt av kvinnene.

Lenger ut i Lofoten finner vi de karakteristiske rorbuene. Allerede i ca år 1120, bygde kong Øystein rorbuer som sikret viktige inntekter til kongeriket. Ved å legge til rette for tilreisende fiskere, sørget en samtidig for at inntektene kunne bli enda større. I århundrene etterpå var det disputter og stadig endrende regelverk for fiskeri. På 1800-tallet ble «Lofotloven» innført, med strenge regler for line- og garnfiskeri til hvert fiskevær. Senere i århundret, ble det erstattet av «fritt hav, fritt fiskeri», som medførte andre typer uro med bevisst ødeleggelse av garn og liner.

Lofotklimaet har bydd på ideelle forhold for tørrfisk, og tørrfisk ble globalt sett en av de første matvarene fra dyreriket som ble gjenstand for internasjonal handel. Hanseatenes innflytelse på inndeling av ulike kvalitetsklasser ble starten på sorteringen som vi ser den dag i dag, med eksport til hele verden.

Lofotfisket er fortsatt en viktig del av livsgrunnlaget og kulturen i øyriket. Samtidig tiltrekkes turister i økende grad til vakker og urørt natur, sommer som vinter. Lofotingene er kjent for sin åpne og utadvendte væremåte. Mange mener Lofotens historie best representeres gjennom folkene selv, som i tøffe tider lever under mottoet: «Vi står han av.»

Kilde: Veiviseren til Lofotens historie, utdrag fra Gro Røede og Ottar Schiøtz.

Kollhellaren – Hulemaleri fra steinalderen

På avsidesliggende områder langs kysten, i fjellandskap med en ugjestmild kystlinje, er de norske grottene med hulemalerier bemerkelsesverdig i den forstad at de er de eneste i sitt slag som er oppdaget i Nord- Europa.

Hulemaleriene i Refsvikhula, også kalt Kollhellaren. Enkle strekfigurer malt i rødt på bergveggen.
Hulemaleriene i Refsvikhula, også kalt Kollhellaren. Foto: Ingrid Sommerseth.
Bunessanden og majestetiske Helvetestinden

Bosetningen på Kvalvika

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Quaerimus enim finem bonorum. Eadem nunc mea adversum te oratio est. Summum ením bonum exposuit vacuitatem doloris; Nobis aliter videtur, recte secusne, postea;

Bunessanden –

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Quaerimus enim finem bonorum. Eadem nunc mea adversum te oratio est. Summum ením bonum exposuit vacuitatem doloris; Nobis aliter videtur, recte secusne, postea;

Bunessanden og majestetiske Helvetestinden
Bunessanden og majestetiske Helvetestinden

Bosetningene på yttersida.

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Quaerimus enim finem bonorum. Eadem nunc mea adversum te oratio est. Summum ením bonum exposuit vacuitatem doloris; Nobis aliter videtur, recte secusne, postea;