Løfter du blikket mot et av Lofotens høyeste fjell, Hermannsdalstinden med sine 1029 meter, er det lett å bli fascinert. Sammen med resten av Lofotveggen som kan sees fra fastlandet på klare dager, huser den en geologisk historie av de sjeldne.

Lofoten har noen av verdens eldste bergarter, opptil to milliarder år gamle. De er opprinnelig av vulkansk opprinnelse, men er noe senere omdannet. Granitter og syenitter er av magmatisk opprinnelse, og er kjent for å være veldig harde.

Bergartene domineres av mangeritt, glimmerskifer, gabro og en del gneis. I Lofoten har det vært gruvedrift etter kobber, jernmalm, titanjern og molybden, men ingen av disse gruvene er lengre i drift.

Hermannsdalstinden, på 1029 meter over havet, er den høyeste fjelltoppen i Lofotodden nasjonalpark
Hermannsdalstinden (1029 moh.) er den høyeste fjelltoppen nasjonalparken. Foto: Ole-Jakob Kvalshaug
Tydelige skurestriper i berget vitner om at isbreen en gang dekket området.
Tydelige skurestriper i berget vitner om at isbreen en gang dekket området.

Flere istider har bidratt til det alpine landskapet med kammer og tinder, slipt av ismassenes bevegelse. Her finner du ikke nevneverdig med fjellplatåer, for har du kommet opp på en topp, går det raskt nedover igjen. Geologer mener tindene er skapt av breer som var mindre enn i resten av Skandinavia under istidene, og hvor Lofoten fungerte som en vegg som ledet isen sørover. Ute på sokkelen var bremassene tynn nok til at tindene stakk opp av isen. Det er derfor breer – mer enn de massive ismassene – som har bidratt til å slipe fjelltindene fra begge sider over flere perioder. 

Noen steder kan man fortsatt se skurestriper i berget etter bremassene som var her under siste istid. Dette er spor etter sand og stein som ble dratt langs berget når isbreen beveget på seg. 

Geologer beskriver ulikhetene i fjellformasjonene i Lofoten som en konsekvens av bergartenes alder. Ytterst i Lofoten, som i Lofotodden nasjonalpark, er fjellene villere og skarpere nettopp fordi de består av hardføre bergarter som stammer fra jordens urtid. Hardføre bergarter som granitt slipes saktere ned, og forklarer det dramatiske utseendet. Lenger inn i Lofoten, mot Leknes, er det yngre og mindre harde bergarter. Konsekvensen er et mykere utseende på de omkringliggende fjellene.

Utsikt mot Kjerkfjorden
Utsikt mot Kjerkfjorden. Foto Benjamin Fredriksen.
Feriehus på Tennes i Reinefjorden
Feriehus på Tennes i Reinefjorden. Foto Benjamin Fredriksen.

På Flakstadøya i Lofoten finnes også bergarter som anortositt, noe som har inspirert den europeiske romfartsorganisasjonen ESA til å gjennomføre ekskursjoner for å trene astronauter til å gjenkjenne bergartene til bemannede turer til månen.

Ser du godt etter i fjellmassene ved E10 på Reine, finner du kanskje mørkegrå striper. Disse forteller om opptil 400 millioner år gamle jordskjelv som har satt sine spor.